Bilferie

I april 2013 bega Roberts og Bridget Jones, samt deres hund Maggie, seg ut på en utrolig bilferie på 24 000 km fra Los Angeles i sin splitter nye Model S.

Sentrifugalkraften trykket forloveden min mot passasjerdøren da Teslas Model S holdt seg inne i en hårnålsving i Hollywood Hills. «Bilferie», sa Bridget nok en gang med større sikkerhet – mer en uttalelse enn et spørsmål.

Noen uker tidligere hadde Bridget sagt opp jobben sin fra et anerkjent sykehus i Los Angeles, hun hadde mistet lidenskapen for politikken og nettverket. Dette kunne ha vært et skremmende øyeblikk i livet til forloveden min, ikke bare fordi jeg kjørte som en galmann på fjellveier, men for første gang i sitt voksne liv var hun uten jobbsikkerhet. Det var også den første gangen hun var uten forpliktelser og restriksjoner. Kan man finne et bedre tidspunkt for en lang bilferie for å se landet?

Noen uker senere hadde vi pakket for reisen og forlot forlot L.A. i Teslaen vår. Vi hadde praktisk talt ingen agenda, planlegging eller sunn fornuft. Selv om vi lastet ned noen apper for å finne offentlige ladestasjoner og campingplasser med lading, så hadde vi ikke gjort noen ekstra forberedelser for å finne de rimeligste alternativene.

Det er klart vi var bekymret for å ikke ha nok rekkevidde – frykten at vi ikke kom til å finne lading for elbilen – men iveren etter å komme oss av gårde og utforske landet overgikk dette. For sikkerhets skyld tok vi med oss Maggie. Maggie er hunden vår og veier rundt 18 kg – en god maskot og potensiell trekkhund dersom batteriet går tomt.

Vi beregnet avreisen perfekt for å få unngå mest mulig av LAs rushtrafikk, men når det løsnet på motorveien, fikk Model S sjansen til å slå seg løs.

Kraften i denne bilen er fantastisk, spesielt akselerering fra akseptabel motorveifart – til hastigheter som kun er marginalt mindre forkastelig enn det skjeve smilet jeg får fra å kjøre så fort.

Vi har batteriet på 60 kwh, Teslas tregeste bil. Jeg bruker kun ordet treg når jeg sammenligner null til hundre med 60 kwh på 5,9 sekunder med den ypperste Performance(+) Model S – som akselererer hele to sekunder raskere og slår de fleste sportsbiler.

Stemmer, dette er det første året for Model S, der de kommer til å bli raskere – kun begrenset av dekkenes friksjonsegenskaper og grep.

Bilskribenter som vanligvis er negative har allerede jublet over farten, dreiemomentet og yteevnen til Model S, det er ikke stort mer jeg kan legge til. Omtaler om bilens akselerasjon og kjøreegenskaper treffer spikeren på hodet, det er rett og slett imponerende.

Det jeg var overrasket over å finne ut etter flere tusen kilometer med kjøring på motorveier, landeveier og grusveier - Model S med luftfjæring er usedvanlig komfortabel, spesielt for noen som er så høy som jeg er – jeg er 195 når jeg står, 185 når jeg sitter sammensunket. Jeg har tilbragt det voksne livet mitt ukomfortabelt stuet inn i bilseter som får Spirit Airlines benplass til å virke tilfredsstillende. Kjørersetet i Model S har masse plass og går så langt bak at jeg såvidt berører pedalene. Med cruise-kontrollen på kan jeg krysse beina eller til og med strekke høyrefoten inn i passasjerområdet, slangemennesker hadde elsket denne bilen.

I løpet av turen presset vi rekkevidden til 60 kwh-batteriet. Selvfølgelig var det stressende de første gangene vi kjørte batteriet forbi null og til «Lad nå», men ved å bruke apper som Recargo og RV Parks, fant vi alltid et sted å lade, selv i grissgrendte stater. Etter at vi innså at rekkeviddeangsten vår var ubegrunnet, startet vi et spill om hvem som kunne få mest kjørelengde fra en lading. Min personlige rekord ble 408 km, 38 km mer enn den forventede rekkevidden til 60 kwh-batteriet.

Som ved de fleste bilturer besøkte vi Graceland, Beale Street, South of the Boarder og så den slående soloppgangen i Key West. Men vi dro også langt utenfor allfarvei og fikk med oss Biosphere2, leitet etter diamanter i Texarkana, dro på huleoppdagelser i Sonora, og brukte en uke på å utforske landlige West Virginia. Vi kjørte Model S til noen steder der vi så noen helt utrolig stygge vei-kitsch, og vi synes det var like morsomt hver gang.

Jeg har snakket med folk som mener at elbiler ikke er praktiske på grunn av de lange ladetidene. I starten synes jeg at 8 timer med lading var kjedelig, men etter hvert ble jeg vant til det. Med tiden så synes jeg at ventetiden ga ny verdi, vi brukte mer tid sammen og hadde mange gode samtaler. Selv om jeg og Bridget har vært sammen i 9 år, fant jeg ut noe nytt om forloveden min hver dag i løpet av turen. Alle nyforlovede par burde ta seg tur på landeveien med en elbil. Å ta med hunden er valgfritt.

Jeg kjørte til de lengst avliggende stedene i USA. Jeg behandlet Model S som jeg ville ha gjort med alle andre biler, jeg måtte bare glemme at Model S ikke er som andre biler.

Ventetiden gjorde også at vi kunne snakke med lokalbefolkningen, noe som hører med på en ordentlig bilferie. Vi møtte pensjonister som ga oss livslange råd, en grottedykker som fortalte om lidenskapen for det underjordiske, vi så profesjonell gruvedrift på leit etter diamanter i Arkansas, vi hjalp til og med å klippe en alpakka. Og du, tro meg, alpakkaull smaker forferdelig, usj.

I Vest-Texas så to ambulansearbeidere vårt California-registrerte bilskilt og antok at vi var stereotypiske vegetarianere som kjørte elbil, de lurte på hva vi syntes om bevæpnet grensekontroll. Til tross for at de hadde et helt annet syn på dette enn meg selv, så kom de med gode poenger om rett til å bære våpen. Så snart samtalen gled over på andre emner, tok det ikke lang tid før vi fant fellesinteresser. Dette var gøy!

Dessverre, så er disse lange ladetidene snart en saga blott. Supercharger fra Tesla kommer til å gi ladetider på rundt én time, og bytte av batteri vil bare ta 90 sekunder. Halvveis inn i 2014, blir det gratis å kjøre fra New York til California ved å bruke Superchargere. Når laderne blir godt tilgjengelig på hoteller, kommer anekdotene mine om å bruke en arbeidsdag på lading, til å få meg til å virke gammel og folk vil tro at jeg ikke følger med i tiden. «I gamledager fantes ingen Superchargere. Vi måtte vente, og vi likte det!»

Model S rommer syv seter, men var du klar over to personer kan fint sove komfortabelt i den, og det til og med plass til hunden? Selv om noen campingplasser er i nærheten av hoteller, så gjelder ikke det flertallet av dem. Jeg og Bridget campet ofte i bilen mens batteriet ladet. Vi hadde med oss en et pent telt, og så for oss litt «luksuscamping», men vi brukte det aldri. Det var like greit å bruke bilen der vi kunne legge ned baksetene, pumpe opp luftmadrasser og få varme fra bilen. Å sove i en bil med vareregulering er mye mer luksus enn å sove i et kaldt telt.

Fordi dette er en elbil, brukte vi varmeapparatet om natten uten å tenkte på farer som kullosforgiftning.

Vi stilte kjørekonfirugrasjonen til det som kalles for «camping», og med ett trykk beveget førersetet seg fram og ble lagt ned. Bakdelen i Model S er stor nok til at jeg kan strekke meg helt ut, uten å komme borti setet eller bakluken

En anbefaling om 50 ampere-laderne på campingplassene, er at de ofte er gamle og medtatt, derfor må de av og til tilbakestilles. For å redusere effekten av dette senket vi bilens innstilling fra 40 ampere til under 35 ampere.

Da vi tro ut på turen, tenkte jeg at skinninteriøret kom til å få gjennomgå. Det ville få problemer med en svært aktiv hund på 18 kg, som liker å hoppe fra vindu til vindu – utrolig nok holdt det seg uten en skramme. Til og med berøringsskjermen på 17" viste ikke tegn på slitasje. På mirakuløst vis så var det fremdels litt nybil-lukt i Teslaen, riktignok pent kryddret av lukten fra en stor våt hund.

I løpet av turen stoppet jeg ofte på Tesla-butikker og servicesentre, fordi det er gratis og rask lading i mange av bysentrene. Jeg brukte mange timer på å snakke med salgs- og serviceteknikere. Det var lett å legge merke til hvor rask de var til å forklare kunder som tittet i butikken. Til og med serviceteknikerne tok seg tid til å hjelpe kunder i butikken i lunsjpausen.

I Boston og Texas kjørte jeg til servicesentre etter midnatt for å finne en lader. Jeg ble møtt av medlemmer fra leveringsteamet om ville høre om turen min. Til og med etter midnatt og etter ha jobbet i over 16 timer, ville de snakke om Tesla og høre om hvordan jeg som eier opplevde bilturen. Tesla er helt klart i blodet deres. Det som overrasket meg mest etter 24 000 km, er at det ikke bare er en fantastisk bil, men at at de Tesla-ansatte har en urokkelig lidenskap for biler og for firmaet.

Jeg har sett hvordan ledende ingeniører forklarer bilens aerodynamikk til kunder under et Amped-arrangement, til og med markedsansvarlig ledet omvisningen av fabrikken.

Firmaet er drevet som det er i startfasen, med underbemanning og overarbeidete ansatte, men alle gir alt for å nå Elon Musks visjon om å lage elbiler med stor suksess. Drevet av målet og med ren viljekraft, så er jeg overbevist om at Tesla Motors kommer til å slå andre bil- og teknologiselskaper på innovasjon. Mye av grunnen er stor grad av inkludering og lidenskap fra de ansatte.

Tesla-kulturen er smittende og Bridget ble fort hektet av lidenskapen. Hun søkte jobb i Tesla Motors. Da vi hadde kommet halvveis på turen, helt til Pennsylvania, fikk hun tilbud om en stilling som Delivery Specialist (leveransespesialist). Den eneste haken med dette er ting skjer raskt hos Tesla, hun måtte nemlig starte dagen etter, og det var helt tilbake til Los Angeles. Det var et vanskelig valg, takke nei til jobben og forsette med turen, eller begynne å jobbe med folkene med den boblende entusiasmen som vil revolusjonere en hel bransje.

Klokken 06.00 slapp jeg av Bridget på flyplassen.

Maggie og jeg hadde lyst til å se mer av landet, vi fortsatte reisen til de ytterste hjørnene av USA, vi kjørte gjennom Maine, Quebec City og Blaine, Washington. Etter omvisningen på Tesla-fabrikken i Freemont, California, fløy Bridget til San Jose for å være med på siste etappen. Hun kom selvfølgelig iført en ny stilig Tesla-trøye.

Sammen med Maggie, Bridget kjørte jeg til det fjerde hjørnet av USA. Nærmere bestemt til International Friendship Park, som er beliggende ved den sørlige mexikanske grensen i San Diego. En grense som avskiller oss fra våre venner i sør med høye murer.

Dette var en helt utrolig bilferie på hele 24 000 km. På turen traff vi venner og familie, møtte mange interessante personer og fikk sett mye av Amerika, samt at vi fikk se noen helt fantastiske kitch på veien. Har allerede krysset av en rekke ting på «må gjøre-listen» På hele turen kjørte vi Model S kompromissløst, vi gikk aldri tom for batteri. Det var alltid et sted å lade, til og med på den amerikanske landsbygden. Nå har jeg helt slutt å bekymre meg for å slippe tom for rekkevidde.

Vi kjørte til de lengst avliggende stedene i USA. Jeg behandlet Model S bra, akkurat som jeg ville ha gjort med alle andre biler, jeg måtte bare glemme at Model S ikke er som andre biler.

Kommentarer

liberanos5@aol.com

The politics and the GRIND??? I get that!! Charting, charting, charting and when you're done do some more charting......