Kundehistorier


Glacier nasjonalpark og forbi

Bob Kalayjian
30. oktober 2013

Bob Kalayjian tester ut Model S på en kjøretur på over 7240 mil. Turen går over 15 dager og han skriver om opplevelsen sin i reisedagboken.

Denne uken ble Supercharger-nettverket på vestkysten åpnet, et ladenettverk som strekker seg fra Mexico til Canada. Etter denne åpningen kan fort denne artikkelen fort virke noe utdatert. Vi har tatt syv rundturer fra hjemme vårt i Long Beach til San Francisco, alle ved å bruke Superchargere. Strategien var å kjøre raskt og lade raskt, vi har nemlig som mål å ta unna den 64 mils kjøreturen på rundt 7 timer. Men i forrige måned bestemte jeg meg for å prøve noe annet enn «ekspressruten». Det var tid for å ta ut Model S på landeveien som bare er tilknyttet servicestasjoner utstyrt med med 220 volt og 50 ampere. Først fra Long Beach til Glacier National Park, så videre til den canadiske byen Lethbridge i Alberta. Hjemturen gikk via Vancouver, BC, til Seattle, videre til Portland og tilslutt til Fremont. Mange av strekningene var med Superchargere, men jeg kjørte også i de saktegående kjørefeltene, dette for å spare strøm og for å gjøre kjøreturen så lett om mulig.

Jeg har forpliktende reservasjoner i Nevada, Idaho, Montana, Canada og øst i Washington. For å rekke alle må jeg i gjennomsnitt kjøre 63 mil per dag, der det bare er ladepunkter med 50 ampere. I ettertid innser jeg at jeg skulle ha planlagt med daglig kjøring på 48 mil per dag. Det ville vært mer behagelig og gitt tid til mer sightseeing. Å få ladet opp de første 40 milene var enkelt med lading over natten på campingplassen. Men å få de ekstra 24 milene på dagtid, krevde mer tålmodighet med 45 km lading i timen. Målet var selvfølgelig å ikke gå tom for rekkevidde.

En typisk dag på landeveien der jeg ladet opp over natten i Winnemucca, Nevada. Jeg pakket ned teltet og soveposen klokken 05.30 og dro rolig før daggry. Ruten var fra Interstate 80 East til Interstate 93 North til Arco, Idaho. Jeg satt cruise-kontrollen til rett under 90 km/t, og kjørte videre i ørkenområdet der himmelen gradvis ble klarere. Kaktus, malurt og lave fjell tok gradvis form ved soloppgangen, og en sjelden gang så jeg andre kjørende. Jeg kjørte 26 mil og tok første ladestoppet i Wells, Nevada. På stenkingen bremset jeg bare én gang på bunnen av bakken. Klokken var nå ni og de ventet meg på Mountain Shadow RV Park. Jeg plugget i, dusjet, barberte meg, spiste frokost, vasket bilen og ryddet etter meg.

På mange av campingplassene var folk nysgjerrige på Model S, og denne morgen var ikke noe unntak. Jeg ga dem selvfølgelig en liten omvisning av bilen, der jeg viste fram interiøret, det fremre bagasjerommet og berøringsskjermen (på 17"). Tilslutt fortalte jeg dem om kjøreplanene mine. Jeg delte ut et oversiktsark med et bilde som viser drivverket og batteriet. Det viser tydelig hvor enkel Model S' mekanikk er. Alle var like overrasket, enten det var reisende, gruvearbeidere, pensjoniser eller arbeidsfolk. Det henger trolig sammen med at denne teknologien er lite kjent i denne delen av landet.

Fem timer senere med beregnet rekkevidde på opptil 386 km, e-poster har blitt besvart (nesten alle campingplassene har trådløst Internett), har bruk litt tid på verandaen med eierne der vi snakket om Wells, har spist lunsj og nå er jeg klar for å dra videre til Arco, Idaho som ligger 367 km unna. Dersom det skulle ble nødvendig var reserveplanen å lade litt nærmere Arco. Jeg kjørte nordover til Idaho og klimaet endret seg fra ørkenlandskapet til fjellandskap med mer trær og færre kaktuser. Her var det store gårdsbruk og beiteområdene, mens elvene var større og bredere. Denne strekningen hadde en stigning på over 600 meter, og jeg holdt en fart på rett under 90 km/t med litt medvind. Kjøringen var effektiv, det vistes med at den faktiske bruken var mindre enn beregnet bruk. Da jeg kom til Twin Falls, var det ikke tvil om at jeg kunne kjøre helt til Arco uten å måtte lade. Jeg stoppet for middag, og kjøre de siste timene i en fart på 80 km/t. En fin avslutning på denne strekningen, der jeg kunne smile fornøyd mens jeg kjørte inn i kveldingen med synet av Moon National Parks krater.

Jeg ankom View RV Park da det mørknet, plugget meg inn, spise kveldsmat og gjorde meg klar for leggetid. Det var ikke særlig fristende å montere opp et telt, derfor valgte jeg heller å sove i Model S. Jeg la meg i bak i Model S på en luftadrass. Det var en god og avslappende opplevelse der jeg kunne høre lyden av gjess og innsjøen, alt mens jeg så opp mot den stjerneklare himmelen. Jeg oppdaget også at varmen fra laderen som er plassert under baksetet, holdt meg varm det meste av naten. Det var en perfekt avslutting på en vanlig dag ute på landeveien. Jeg fant også ut at rekkevidden til Model S er bedre på landeveien enn beregningen. Den var på rundt 45 mil, noe som minsker ladetid på dagen.

Ikke alle campingplasser er like. I noen parker måtte jeg senke ladeamperen til 35 ampere, dette for å unngå å løse ut strømbryteren. I noen parker var dusjfasilitetene veldig gode, mens i andre så var de ikke særlig bra. Noen parker hadde vaskemuligheter og/eller dagligvarebutikker. Men den beste jeg fant var San-Suz-Ed Montana RV Park og overnattingstedet i West Glacier: 107 dollar for overnatting med frokost og 10 dollar for lading gjennom natten. Beliggende noen kilometer fra den vestlige inngangen til Glacier National Park, så er dette et glimrende stoppested for noen dager. Her kan man gå turer til isbreene (vær raskt, de har nesten forsvunnet) og se de vakre omgivelsene i nasjonalparken.

Jeg nådd det første målet mitt etter tre dager på veien. Nå var det lett å komme seg til det neste stoppet – Prince of Wales Hotel – 106 kilometer unna, på den canadiske siden av Glacier. For en herlig kjøretur på 2-felts landeveien kalt, «Going-to-the-Sun Highway.» Kjøreruten gjennom Glacier har en jevn stigning på tusen meter til Logan Ass. Deretter er det videre til Canada, ta til venstre og til slutt så er man på Prince of Wales. Det var en herlig kjøretur med klar himmel og sol.

Det er ingen plugg inn-muligheter på Prince of Wales utenom campingplass som ligger i nærheten. Dessverre var det med 30 ampere til bare 110 volt. Denne reserveløsningen viste seg å skape forvirring. Mange campingplasser averterer med ladepunkter på 30 ampere, men dette er tt30-plugger for småcampingvogner, og ikke store bobiler. Å lade 1 mil per time er ikke et alternativ for oss med mindre det er krise.

Prince of Wales ble bygget i 1927 og er et av de klassiske «jernbanehotellene». Heldigvis var det neste stoppet mitt ved University of Lethbridge som bare var 11 mil unna, og jeg hadde mer en nok rekkevidde. Noen venner fra universitetet hadde gjort overnattingen klar for meg, der jeg betalte for en campingplass i nærheten av hjemmet deres. Dette er et beleilig stopp midtveis når man skal kjøre fra Calgary til Glacier, perfekt for framtidige turer (vi planlegger denne turen i 2015).

James Byrne har en PhD-grad og jobber som professor innen geofysikk på Lethbridge University. James har satt sammen en diskusjonsgruppe som skal se nærmere på infrastrukturen ved lading av elbiler. Videre skal gruppen diskutere klimaendringer og global oppvarming. Jeg skulle delta i gruppen, der min rolle var som ekspert på å teste rekkevidden av elbiler i den eksisterende infrastrukturen. Dette var også øyeblikket der jeg skulle fortelle et svært spent publikum fra universitetet om Model S.

Resten av turen tilbake til Glacier, sør til Interstate 90, vest til Burlington Supercharger og så nord til Vancouver var hendelseløst. Det samme kan sies om turen tilbake til sør med kjøreruten: Portland, Grants Pass, Redding, Freemont og hjem. Nå var campingplassene og infrastrukturen på landeveien velkjent, siste del av turen var hendelseløs. Endelig hjemme og her er tallene:

15 dager – 7226 kilometer – 1295 kWh (5,6 km/kWh) – 14 campingplasser

Kanskje det er greit med en liste over det viktigste som jeg lærte på veien:

  • Sjekk på forhånd det finnes ladepunkter med 50 ampere der du skal kjøre.
  • Overvåk lading og reduser ladestrømstyrken dersom det er nødvendig.
  • For lading over natten, og hvis det er tid, senk laderaten til 35 ampere.
  • Beregnet rekkevidde er 10 prosent lengre ved en kjørehastighet på 88 km/t mot en hastighet på 105 km/t. Ved 72 km/t er den minst 20 prosent lengre. Dersom det nærmer seg slutten av rekkevidden, senk farten for å øke den.
  • Fjelloverganger er ikke noe problem. I nedoverbakker får man 90 prosent tilbakeføring av strøm, men husk at nettogevinsten ved stigning mellom to ladepunkter krever forholdet 16 km per 305. meter. I nedoverbaker får man selvsagt 90 prosent (9 amerikanske miles per 1000. fot).

Jeg har funnet favorittcampingplassene mine, og vi kommer nok tilbake til dem senere. Det hadde vært supert å ha en guide til dem som er elbilvennlige. Det blir også bra når enda flere hoteller og moteller får lademuligheter med 220 volt og 50 ampere, men jeg kommer til å savne å sove i Model S.

Jeg håper at alle som leser denne reisejournalen om å kjøre på landeveien blir inspirert til å prøve kjøreruten med sin Supercharger. Etter at implementeringen av Superchargerne, tror jeg nok at det er rom for å lade på campingplasser av og til. Det gir også en flott mulighet til å se naturens underverk eller til å besøke mange av de sjarmerende byene i Nord-Amerika.

Til slutt vil jeg takke Elon Musk og alle i Tesla Motors for at de har laget en fantastisk bil, som er behagelig, har god rekkevidde og som nesten ikke forurenser.

Bob Kalayjian


X Deutschland Site Besuchen